Not Found

Strøm-Larsen

Historien begynte i 1904 da bestemor traff bestefar. Hun het Ida Strøm og startet kjøttbutikk på Øvre Foss på Grünerløkka. Han het Oskar Larsen og drev kjøttbutikk på Frogner. Vi vet ikke hvordan de møttes, men det er ikke utenkelig at Amors piler traff dem over noen skinker på Slakterhallen. En skulle kanskje tro at vestkanten lokket for ei østkant-dame, men det var aldri tvil om hvor de skulle satse. – Du vet, bestefar måtte skrive i bok for vestkantdamene, men da oppgjørets dag kom, var de ikke alltid like likvide. Det har alltid vært annerledes på østkanten – for østkantfolk har betaling aldri vært noe annet enn penger i hånda, har bestemor fortalt.

Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan en kjøttforretning så ut i 1904. Da en kom inn døra, var det sagflis på gulvet. Den trakk til seg blod og fuktighet. Dette var før kjølediskenes tid, så kjøttet var utstilt på marmordisker. All produksjon av tilberedte varer som kjøttdeig og pølser foregikk manuelt. På den tiden var det vanlig at hakkemaskinen stod ute i bakgården og var både tung og kald å betjene. Det var ikke uvanlig at hakker’n hadde en styrketår på innerlomma for å komme seg igjennom kalde vinterdager. Hakker´n hos oss var heldigere, all produksjon foregikk inne.

Bestemor og bestefar slo seg sammen om driften på Øvre Foss, men bestefar var ikke fornøyd med bare å selge kjøtt over disk – han ville ha pølsemakeri. Det tok 30 år før drømmen ble oppfylt. På 1920-tallet var det en rivende utvikling på Torshov, en helt ny bydel vokste fram. I 1929 ble hjørnegården mellom Vogts gate og Hegermanns gate ledig, og besteforeldrene kjøpte hele gården. I begynnelsen lå det flere forretninger der, og besteforeldrene drev en ren kjøttbutikk. Pølsemakeriet stod først ferdig i 1934.

Krigen kom med rasjoneringer og mangel på kjøtt. Det var sju kjøttbutikker på Torshov den gang, så det var knallhard konkurranse om kundene. Bestemor og bestefar klarte seg gjennom den vanskelige tida med hardt arbeid, nøysomhet og kreativitet. Da det ikke lenger var kjøtt å stappe i pølsene, stappet de fisk i dem i stedet – fiskepølsene ble populære, de.

Da far, Alf senior, var ung, var det nesten utenkelig at han skulle gjøre noe annet enn sin far – og slik gikk det også. Han gikk inn i firmaet da det nye pølsemakeriet stod ferdig i 1934. Han giftet seg med Martha Høitomt, og i 1938 så Alf junior dagens lys. Faren var en aktiv mann. Som ung var han konkurransesyklist, og da han la opp, ble han med i Sykkelforbundet. Men det var ikke bare idretten som opptok ham. Han ivret for å heve kvaliteten i faget, og dette brakte ham helt til topps i Riksyrkesutvalget. Hans engasjement i organisasjonene gjorde at mye av ansvaret for utviklingen av firmaet ble lagt i Alf junior sine hender. Og det var mye å henge fingrene i.

Den teknologiske utviklingen skjøt fart på 1950 tallet, og bearbeidingen av kjøtt ble lettere. Men det var først og fremst kjøledisken som revolusjonerte næringen. Med kjøledisken begynte selvbetjeningsbutikkenes tid, som senere ble til supermarkeder. Dette førte til en kraftig omstrukturering i næringen. Enkelte spesialiserte seg som slaktere uten egne utsalg, mens andre valgte å bli grossister. I takt med dagligvarehandelens kjededannelser skjedde det samme innenfor kjøttindustrien, og antallet bedrifter og ansatte sank betraktelig – en industri vokste frem. Tilbake stod et fåtall håndverksbedrifter, og de fleste av disse var spesialbutikker med eksklusive varer. Det er ikke mange igjen av dem som både hadde pølsemakeri og butikk.

Da Alf junior vokste opp, hadde han flere valgmuligheter enn far, men fortsatt var det forventet at han skulle følge i farens fotspor – og slik ble det da også. Han gikk i lære hos far og tok mesterbrevet. Han har ikke deltatt så aktivt som sin far i organisasjonsarbeid, men viet mer tid til firmaet.

Alf junior giftet meg med Gerd Caspersen og fikk Jan i 1968 og Erik i 1971. Hans gutter er årsaken til at firmaet fortsatt eksisterer og har vært i samme familie i fire generasjoner. I dag er de den eneste kjøttbutikken med eget pølsemakeri i hovedstaden. Dette et skikkelig familiefirma. Kona regjerer på kjøkkenet. Ansvaret for butikken er overlatt til Jan, og Erik har ansvaret for pølsemakeriet. Alf junior hjelper til så godt han kan der det trengs. Jan og Erik har egne familier med barn, så hvem vet, kanskje femte generasjon overtar en dag?

100 år har gått i bølger fra vanskelige tider til gode år. Slik kommer det også til å fortsette, men horisonten er lys. Med stadig åpnere grenser og større fokus på lokale delikatesser, kommer vareutvalget til å vokse og gjøre det enda mer spennende å handle. Strøm-Larsen satser hardt på å gi kundene prima råvarer og å utvide tilbudet på ferdigmat. "Kvalitet og service er oppskriften!"